Gode spillbibliotek 2: Kristiansand

Bibliogames hadde hørt rykter om at det fantes et flott og moderne spillbibliotek på Sørlandet et sted, og sporet det etter hvert opp - i Kristiansand. Kristiansand er en relativt stor kommune med over 90 000 innbyggere. Biblioteket har fire filialer, hvorav én ligger i et kjøpesenter, og en annen i et aktivitetshus, mens hovedbiblioteket ligger i samme bygg som kunsthallen. Vår kontaktperson, Espen Halvorsen, jobber ved sistnevnte, og har den imponerende stillingsbeskrivelsen: konsulent, miljøarbeider, fribykoordinator og verneombud. Dette er tydeligvis en mann med mange jern i ilden, altså en helt vanlig spillbibliotekar.

Biblioteket & Bibliotekaren

Halvorsen forteller at han har jobbet ved biblioteket i 7 år. Han har en sammensatt erfaring, blant annet med utenlandsk ungdom etter å ha bodd 13 år i Afrika, og en sterk personlig interesse for spill. På biblioteket er Halvorsen den eneste som jobber med spill. Han forteller likevel at de også har noen yngre på biblioteket med kompetanse som hjelper til i forskjellige sammenhenger.

Biblioteket som sådan har jobbet med spill relativt lenge, og begynner å få gode tradisjoner på området. Et eksempel er FIFA-turneringene deres, som nå har gått over 10 år. De har også investert mye på utstyr gjennom årenes løp, og har spilltilbud for alle aldersgrupper. I barneavdelingen har de for eksempel en PS4 med 50 tommers flatskjerm. Playstation har de også i ungdomsavdelingen, men her tilkoblet lydanlegg og prosjektor mot et 120 tommers lerret. Biblioteket har også en rollespillklubb, og en brettspillklubb, hver med 50 deltakere på de ukentlige treffene. Så, nede i det nye spillrommet, finner vi nok en PS4. De har nemlig satset bevisst på én konsoll for å unngå å holde seg med flere versjoner av samme spill. Dette letter også opplæringen av personale og brukere. Men på det nye spillrommet er en PS4 i grunnen det minst interessante. Her finner vi nemlig spilltilbudets hellige gral; et rom med utstyr til 1 million. Dette inkluderer en kraftig spill-pc, et HTC VR headset, prosjektor, og et Klipsch THX surround anlegg med Dolby atmos. Denne satsningen var det som fikk oss til å sperre opp ører og øyne for Kristiansand, og vi var veldig spente på å høre hvilke tanker som lå bak.

Hvilke brukergrupper treffer de?

Spillrommet er et relativt ferskt tilbud, og tjener inntil videre ikke den største brukergruppen deres. Blant de som bruker spilltilbudene møter Halvorsen både barnefamilier, ungdommer og voksne, og det er særlig innvandrerungdommen de har lyktes med å fange opp. På en vanlig dag kan det være 40-50 forskjellige ungdommer innom, gjerne en blanding av gamle kjente og folk som møtes gjennom spilltilbudet. Disse bruker først og fremst PS4 konsollen i ungdomsavdelingen, og spiller da så godt som alltid FIFA. Halvorsen regner med at de låner ut FIFA i huset ca. 1600 ganger i løpet av et år, og med minst 5 på hvert lån anslår han at de server over 50 000 FIFA-spillere i årlig.

Dette handler ikke bare om spillformidling, men også om ser at dette er en brukergruppe som mangler tilbud andre steder, og som de sannsynligvis gjør en viktig jobb for å holde av gata. Halvorsen nevner som eksempel en kveld de hadde FIFA-turnering, hvor en liten gruppe tilfeldigvis kom innom, og endte med å rekruttere 50 deltakere på kort varsel. Hvor kom disse ungdommene fra? Hva gjorde de ute i byen sent på kvelden? Den dagen fikk de uansett et konstruktivt, sosialt tilbud. De eneste andre stedene i Kristiansand han vet om som har spill er nemlig steder som Bedehuset, og dit går ikke de unge uansett.

I løpet av de syv årene Halvorsen har jobbet på biblioteket, har han fulgt stamgjester gjennom tenårene. Enkelte av dem har gått der siden de ankom landet som flyktninger i en alder av 12-13, og fortsetter å komme dit når de nå står på terskelen til voksenlivet. Halvorsen forteller at innvandrerne har litt andre sosiale mønstre, hvor det er viktigere å være sammen i grupper. At det sosiale ved spilltilbudet er viktig for dem, viser de blant annet ved å respektere rammene for tilbudet. Det har for eksempel aldri vært stjålet noe spillutstyr av ungdommene, og de har heller ikke behøvd å sikre det. Halvorsen har troen på at man tjener respekt ved å gi tillit, en tankegang de også har lykkes med på Biblo-Tøyen i Oslo. Ved å jobbe slik med denne brukergruppen gjør biblioteket også en annen viktig jobb, nemlig integreringsarbeid. Halvorsen forteller at mange av disse unge ikke er vant til vestlig kultur der de kommer fra, og at enkelte foreldre heller ikke aksepterer at de kommer til biblioteket for å spille. Disse foreldrene ser han aldri til vanlig, så det at barna i det minste får et sted å møte norske verdier og kultur, anser han som viktig.

Blant de etnisk norske familiene er det nemlig ikke uvanlig å følge barna til barneavdelingen for å spille. Her har biblioteket nemlig laget et sitteområde hvor de voksne kan slappe av og følge med. Dette er et tilbud Halvorsen ser at både barn og foreldre koser seg med. Ikke minst er det her han ser flest jenter som spiller, da i alderen 9-10 år. De låner gjerne spill som Lego-serien og Little big planet. Sett under ett opplever Halvorsen gjerne at spillsonene blir oppbrukte.

Aktiv formidling & Respons

Av mer aktiv formidling kjører biblioteket først og fremst konkurranser, men de har også noen læringsaktiviteter knyttet til data og teknologi. De har 4 FIFA-turneringer og rollespill-turneringer i året, og på disse kommer det gjerne 40-100 deltakere. FIFA-turneringene vurderer de å utvide til en FIFA-liga, og Halvorsen vil forhøre seg med andre bibliotek som kan være aktuelle motspillere. Han har tidligere reist rundt på bibliotek i området for å se hva andre gjør, og er positiv til samarbeid og inspirasjon. Dette er også en idé Bibliogames promoterer, og støtter. Biblioteket har ellers en Kodeklubb for barn et par ganger i måneden, og en event for unge jenter i alderen 9 til 13 kalt Girltech. Dette er et gjentagende arrangement som nå sist gang handlet om Lego Mindstorms. Her hadde de 60 påmeldte, noe som i likhet med øvrige resultater må kunne sies å være veldig bra. Tidligere har de hatt Cosplay events, og Kristiandsand som sådan har et stort Makerspace verksted som kan være en samarbeidspartner for lignende ting i fremtiden.

På spørsmål om de har hatt foredrag eller besøk av spillaktører, så forteller Halvorsen at de har hatt Funcom innom tidligere, men at dette er lenge siden. Han tror ikke at dette vil være så aktuelt for innvandrerne, som er den største brukergruppen deres akkurat nå, men sier samtidig at spillrommet er ment å være en satsning på Gamere. Derfor kan det kanskje endre seg. Her kan spillerne reservere spillrommet i flere timer om gangen, og bruke egne Steam-kontoer til å logge på og installere spill på PC’en. Dette er en løsning de har fått til på tross av de vanlige utfordringene med en ekstern IT-avdeling, så her kan det være tips å få for andre som ønsker å gå samme vei.

Jeg nevner forskjellen på FIFA-spillere og Gamere med stor G, som kanskje ikke føler at konsolltilbudet er for dem. Hvordan kan gå alle grupper i møte? Halvorsen sier at etnisk norsk ungdom, og spillere av Gamer-varianten i større grad trekker mot spillrommet allerede. Med det nye VR-utstyret kan de også åpne for flere typer kreativ databruk. De har tidligere hatt en tegneserie-workshop på huset, og har fått gode tilbakemeldinger på tegneprogrammene som finnes for VR. Her kan det være rom for interessante tilbud.

Til slutt kan man jo også spørre seg hvordan dynamikken mellom spillere og tradisjonelle bibliotekbrukere er med så mange spillere i huset. Heldigvis sier Halvorsen at de ikke har sett noe problem med det. Det har vært litt uvant for ansatte og brukere å bli vant til mer støy og aktivitet i lokalet, men over tid har alle parter vent seg til hverandre. Og ved en ny investering som spillrommet, så kan man, som Kristiansand velge å bygge med lydisolasjon. Veien blir til mens man går.

Oppsummering

Kristiansand har fått til utrolig mye med spilltilbudet sitt, men de har også satset mye på det ressursmessig. Det er interessant å se hvor sterkt de har våget å prioritere den største brukergruppen sin, innvandrerne, og som et valg om lokal tilpasning er dette et eksempel verdt å studere. En annen ting som er verdt å ta med seg er måten de har innredet barneavdelingen på. Sitteplassene for foreldre er plassert rett ved spillkonsollene, slik at de enten kan delta, eller være i bakgrunnen. Begge deler er ypperlig for å trygge barna i møtet med andre spillere, og for å oppmuntre foreldrene til selv å kaste seg med dersom noen gir seg. Møblering kan være et viktig verktøy for å styre aktivitet.

For spillerne som sådan er det en glede å se at Kristiansand bibliotek også har anerkjent skillet mellom casuals, som spiller for underholdning og det rent sosiale, og de som har en genuin interesse for det tekniske i tillegg. Nerdene kan komme hjem til et lydisolert spillrom, med VR og lydutstyr på høyt nivå, og slipper å krangle om definisjonsrommet med røffe fotballgutter som er mer interessert i sport enn spill. Dessuten kan de som overhodet ikke liker spill, slippe å høre på spillentusiaster som hyler når de vinner og brøler når de taper, og det er jo alltid bra for miljøet.

Det eneste vi merker oss er at det kanskje ikke er så mye brukermedvirkning på spillfronten hos Kristiansand. Gamere er vanligvis ganske glade i å dele av kompetansen sin, og kan gi kredibilitet til tilbudet dersom det skal gis en fastere form. Dette er et alternativ som har blitt brukt med hell andre steder, for eksempel på Spillhuset og hos Bergen offentlige. Dette avhenger likevel av et aktivt spillmiljø, og både potensialet og utbyttet av ting vil alltid variere fra sted til sted. Alt i alt, gir vi Kristiansand folkebibliotek ros.

#Kristiansand #Spillibibliotek #Spillarenaer #Spillformidling