Familiegaming: Pode -det norske samarbeidsspillet

Det Bergen-baserte studioet Henchman & Goon, lanserte Pode på Nintendo Switch i de samme dager som vi arrangerte GamingUKA 2018 på Deichman Tøyen. Med karrieremuligheter for spillinteresserte som tema en av dagene, ba vi dem pent om et aldri så lite eksemplar å vise frem. Varmhjertede som bergenserne er, sendte de oss en kode allerede dagen etter. Dermed fikk vi sjansen til å teste spillet blant ekte bibliotekbrukere, i tillegg til grundige runder hjemme hos Marcus & Pappa.

Hva er Pode?

Pode er et samarbeidsspill for 1-2 spillere. Produsent og regissør Yngvill Hopen har selv barn, og savnet spill som var like engasjerende for liten og stor. Hun bestemte seg derfor like greit for å lage det selv, og resultatet ble plattform / puslespillet Pode, hvor vi følger den falne stjernen Glo og steinen Bulder, på leting etter en vei hjem.

Som forelder kjenner jeg meg godt igjen i Hopens savn etter gode familiespill, og strålte som et barn på julaften da jeg fortalte Marcus at vi hadde et nytt oppdrag. Spillet var ikke så stort, lot seg fint laste ned uten at forventningen ebbet ut, og innen kort tid kom figurene til live. En nydelig, minimalistisk introduksjonsvideo la rammene for handlingen, og deretter fikk vi kontroll over Bulder og Glo, disse små, lubne karakterene som tasset rundt på bittesmå bein. Søte, men fullstendig kapable til å håndtere utfordringene som lå i vente, skulle det vise seg.

Hvordan er Pode å spille?

Kontrollene i Pode er enkle. Man går, hopper, og gløder. I seg selv ikke så imponerende, men når figurene jobber sammen, blir ting interessant. Dette er nemlig en duo som får til det meste sammen. Glo kan gløde, og gir liv til planter og frø. Bulder kan vekke steiner og krystaller til live. Glo kan løpe på vann, Bulder kan gå på bunnen av det. Glo kan sveve litt under hopp, Bulder kan bære gjenstander i munnen – deriblant Glo! Dette gjorde Bulder til en tidlig favoritt, men heldigvis har spillet samarbeidsfremmende løsninger også her. Ved et tastetrykk kunne vi nemlig bytte karakter, i seg selv en kilde til spontan moro. Spillet viste seg raskt å være fullt av slike øyeblikk; mekanismer som gjorde spillet morsomt selv når vi ikke kom videre. Da Marcus oppdaget at han kunne gro frem fargesprakende planter fra knopper i berget, fikk han raskt sitt eget prosjekt med å bringe liv i alle nye rom.

Som voksen er jeg opptatt av å komme videre og «klare» ting, og lenge befant vi oss derfor i en sømløs flyt mellom gåteløsing og fargelegging av huler.

Vanskelig familiespill?

Utviklerne har nemlig gjort seg skikkelig flid med å inkludere begge spillere i de fleste av gåtene, slik at man må dra lasset i fellesskap. Det ligger i selve genene til spillet; fra første gang du venter på partneren ved utgangen av rommet for å kunne gå videre sammen, til du innser at evnene deres hører sammen som pollen og nektar.

Etter hvert som spillet utvikler seg får vi stadig flere måter å kombinere disse egenskapene på, og rundt to timer inn begynner kombinasjonene å bli temmelig innfløkte. Til tross for å være et familiespill med barnevennlig overflate, viser det seg at Pode skjuler et «ekte» puslespill under den søte overflaten, ikke så ulikt Portal. Man skal egentlig ikke klage når et spill endelig tør å være vanskelig i våre dager, men tålmodigheten til de minste spillerne kan etter hvert bli en utfordring. Når Marcus gikk tom for ting å gro frem, og vi sto bom stille i samme rom, kom det fort spørsmål om vi ikke skulle prøve andre spill. Samtidig var det da, når jeg presset ham til å vente litt til, at 8-åringen glimtet til og fant løsninger jeg hadde oversett. Dette skjedde faktisk ved flere anledninger. Han konket ut puslingen til Pappa, og fikk ut fra lydene å dømme, en voldsom mestring. Samtidig lærte jo jeg tankesettet hans bedre å kjenne. Noen finere effekt av familiespill kan man knapt be om. Du må bare jobbe litt for å få det utbyttet.

Pode i biblioteket

På den siste dagen av GamingUKA satte vi ut spillet i biblioteket på Tøyen. Her introduserte vi det igjen for en far og sønn i ca. samme aldersgruppe, og jammen gjentok ikke historien seg. Først var de fascinert over muligheten til å endre landskapet med evnene sine. Så koste de seg med å takle samarbeidsgåtene sammen. Deretter kom øyeblikket hvor barnet måtte veilede den voksne. Jeg smilte for meg selv, og innså at Henchman & Goon kanskje hadde truffet noe her – en type logikk som er mer tilgjengelig for barn?

Da jeg kom tilbake til området en time senere satt de fortsatt der. De hadde kommet langt på veien tilbake til stjernehimmelen, og likte spillet. Det at lokalet summet av andre spillere, så heller ikke ut til å ødelegge for spillopplevelsen. Fra tid til annen kom andre og satte seg ned for å følge med, og kontrolleren gikk tidvis på rundgang. Kanskje så de løsninger med sine unike blikk. Slik oppdaget vi også at Pode fungerte som en samarbeidstittel for også mer enn to spillere.

Konklusjon?

Pode er et spill med mange intelligente samarbeidsløsninger, og måten det bringer foreldre og barn sammen på er helt nydelig. Det at meningen legges til forskjellige kognitive nivåer, er et virkemiddel vi så langt helst har sett i barnelitteraturen, og flott å se i bruk i spillform.

I biblioteksammenheng er dette et sjeldent godt verktøy for barn som vil introdusere spill for voksne. Kanskje vil de som meg, også kunne oppdage nye sider ved «poden». Som bibliotekar, vil du ved å tilby spillet, formidle norsk samtidskultur av høy kvalitet. Det kan riktignok møte urettferdig hard konkurranse om du bare setter det ut ved siden av siste Lego- eller Mario-spill, så vi anbefaler at man faktisk introduserer spillet for lånerne. Det krever ikke mye. For oss holdt det med ordene: «Her er et nytt norsk spill som er spesiallaget for samarbeid mellom foreldre og barn». Deretter gjorde Pode, signert gjengen ved Henchman & Goon, resten av jobben selv.

Pode har noen utfordringer med vanskelighetsgraden et stykke ute i historien, og det kunne kanskje vært gjort mer med fortellingen om Glo og Bulder, men ellers er det designmessig, mekanisk, og grafisk sett, en aldri så liten perle.

#Pode #HenchmanGoon #Spillanmeldelser #Spillibibliotek #Norskespill #Spill2018 #GamingUKA #Familiegaming