Bli med oss på et vilt eventyr! Vi prøver den helt unike spillformen "Escape-room"
- Admin
- 16. juli 2018
- 6 min lesing
Vår tid som fanger hos AdventureRooms

Vi i Bibliogames elsker spill. Mest av alt elsker vi sosiale spill, og særlig de som utfordrer oss til å samhandle på nye måter. Og vi er heldige som lever i 2018, med ting som Stolpejakten, Pokemon GO og Laiv på menyen. Spillkulturen i Norge bare blomstrer. Et av de nyere konseptene vi har vært nysgjerrige på er "Escape room". Her låses en gruppe mennesker inne på et rom fullt av gåter, hvor nøkkelen til å komme seg ut er felles kreativitet og samarbeidsevne. Det kan være alt fra å finne skjulte koder i rommet, se sammenhenger mellom gjenstander, eller samarbeide fysisk for å komme til på vanskelige steder.
Men hva har dette med bibliotek å gjøre? Jo, mens man kjemper mot klokka i fellesskap, enten separat eller i duell mot en annen gruppe i naborommet, så styrkes nemlig relasjonene. Fremskritt skjer ved å kombinere medlemmenes forskjeller, og med tanke på hvor mange unike personligheter som bærer bibliotekar-tittelen i dag, så kan dette være en ypperlig øvelse for arbeidsmiljøet. Enten det er snakk om nyansettelser, oppvarming til prosjektarbeid, eller, hva skal man si - mer eller mindre tvangsartede sosiale sammenkomster som kommunesammenslåing. Mange familielånere oppsøker også biblioteket for samlende aktiviteter, og kan ha stor glede av å bli kjent med konseptet; enten ved Escape room arrangert i biblioteket, eller ved å høre om tilbudet. Spillformidling kan ta flere former.
AdventureRooms – et rom for eventyr i Oslo
Vår kjennskap til Escape room sjangeren er relativt fersk. Vi kjente til konseptet, som også er brukt mye i dataspill, men det var først etter et konkret søk at vi oppdaget flere aktører bare her i Oslo. Så vi kjemmet nettsider, leste omtaler på Tripadvisor og Facebook, og landet til slutt på å kontakte firmaet AdventureRooms for å gjøre en omtale. AdventureRooms ligger midt i Karl Johan, og har holdt på siden 2015. Med røtter i Sveits, baserer de spillene sine på en blanding av internasjonale suksesser og lokale varianter, som kombinert har høstet over 1000 strålende anmeldelser i sosiale medier. Spillet markedsføres som teambuilding for bedrifter, og aktivitet for bursdager, klasser - og ikke minst familier, selv om aldersgrensen her er 9 år. Det lønner seg også å ha en viss størrelse på gruppa, da prisen starter på 450 kroner stykket for to personer, og synker til 320 for grupper på seks. For barn under 16 gjelder barnepris på 250 kroner. Når det gjelder oss, var vi som anmeldere heldige nok til å få et gratis eventyr.
Vår dag som eventyrere
Alle tre i Bibliogames var samlet denne dagen. Jeg, kona Kaikai, og Bjørn. I tillegg skulle vi møte vår nye frivillige Simen, som vi tidligere bare hadde chattet med på telefon. Tanken var at dette ville teste teambuildingen i praksis, og samtidig la oss sjekke hvor sårbart spillet var for dårlig kommunikasjon. Vi møttes utenfor en ganske anonym bygning, som i seg selv ga få hint om det som ventet innenfor. En stemme i callingen sa «andre etasje», og dermed gikk vi inn til hemmelighetene, som i første sesong av Stranger Things.
Trappen ledet oss til en ståldør i andre etasje. Her tok daglig leder Hogne Kavlie oss godt imot, og ting ble mer normalt igjen. Rundt oss var et annet lag på vei inn, et annet kom ut av en av korridorens mystiske dører. Kavlie inviterte oss bort til en sofa og forklarte rammene for spillet. AdventureRooms har tre spilltema lokalt, og ett som kan fraktes ut til andre arenaer. Som en av få aktører har de spesialisert seg på å lage spill som passer for alle, og gåtene er dermed ikke basert på matte eller fysisk styrke. Det betyr samtidig ikke at spillet er lett. Kavlie forklarte at kun 30% greide hele spillet - men ingen skulle heller gå derfra uten å oppleve mestring. Spillverten kan derfor gi enklere oppgaver for barn, eller dele ut hint ved å følge gruppa på skjerm. Dette er en av få spillopplevelser som skreddersys på denne måten, og åpningssamtalen er derfor viktig for å gi gamemasteren en følelse for spillernes kompetanse og forventninger.
Vårt møte med den sorte dronning
Vi skulle få prøve et spill kalt «The black queen». Historien var at vi ble holdt fanger, fangevokteren skulle returnere til cellen om en time, og vi hadde fått nyss om at en dronning et sted på slottet kunne hjelpe oss. Mer kan vi dessverre ikke avsløre uten å ødelegge overraskelsen for dere, men vit at de har gjort seg flid med innredningen og musikken for å skape god stemning.
Minutter senere var vi nemlig i gang, og totalt innhyllet i mysteriet. Klokka på veggen begynte å rulle ned fra 60 minutter. Det var et for så vidt romslig rom, men med en låst dør vi måtte finne nøkkelen til. Alle kikket og kjente og rørte på ting som kunne være løsningen, og denne samlede innsatsen av forskjellige tenkesett førte til at vi brukte opp alternativene lynkjapt. Så kom øyeblikket da vi fant løsningen, og et kollektivt gledesrush for gjennom gruppa. Simen ble avgjørende for plottet videre, og vi hoppet på stolene som unger der han bragte oss nærmere frihet.
Simen var likevel ikke den eneste som fikk denne rollen i spillet. Rommene hadde nemlig så mange alternativer å undersøke at alle fikk jobbe med noe samtidig. Oppgaver ble fordelt etter initiativ, og samarbeid oppstod der det var naturlig. Underveis fikk derfor alle sine øyeblikk hvor de skilte seg ut med kreative løsninger, og disse legitime mulighetene til å til å utfolde oss foran hverandre, skapte fortrolighet på rekordtid. Når man virkelig trenger hverandre, må nemlig den berømmelige isen vike for samhold. Gjennom dette opplevde jeg også kvaliteter ved kona som jeg ikke hadde sett før, og totalen ble en minnerik erfaring som nok knyttet alle litt nærmere til hverandre.
Hvorfor gjør AdventureRooms spill et slikt inntrykk?
«Sjekk der Simen,» «Hva har dere funnet her?» «Supert Kaikai!» «Yess! High-five!» Ordene og følelsene de ga, skapte gjenklang lenge etterpå, og da vi forlot lokalet var jeg i en nærmest illegalt forhøyet sinnsstemning. Det var først dagen etter når støvet hadde lagt seg at jeg begynte å spørre meg: hva gjør Escape room så spesielt sammenlignet med andre lagøvelser som fotball eller lasertag? Kanskje ligger svaret i fortiden. Det har alltid slått meg at gamification, bruken av spillmekanismer på vanlige handlinger, virker fordi de vekker instinkter vi ikke lenger får stimulert godt nok. Pokemon GO har for eksempel mye til felles med reelt, men urgammelt behov for å utforske og sanke. Med stemmen fra appen Nike GPS på øret øker motivasjonen til å holde ut, og det etterligner kanskje den indre motivasjonen fra scener hvor man løper for å overleve, eller vet at man kan redde noen ved å rekke frem i tide.
Nå er ikke AdventureRooms spill fysisk krevende, men det vekker absolutt instinkter. Instinkter til å jobbe sammen mot løsninger på oppgaver større enn oss selv. Og det er kanskje de samme instinktene som en gang lærte oss å felle mammuter, og til å temme bølgene på havet. Ting vi mennesker levde for, før de akutte problemene ble overlatt til helter, bøker og film. Jeg tenker det er denne direkte makten over egen situasjon AdventureRooms gir oss tilbake, om enn bare for en time. Det vil nok kanskje ikke virke like fascinerende på alle, og vi i Bibliogames hadde nok en fordel i at vi er så forskjellige, men samtidig åpne for styrken i forskjeller. Kavlie fortalte også at bransjer hvor folk tenkte veldig likt, sjelden gjorde det særlig bra. Enkelte kunne også takle dårlig å se sine medarbeidere skinne på måter de ikke forventet. Det vil heller ikke være en magisk kur på unge som misliker all analog aktivitet, da man må ha litt motivasjonen til å leve seg inn i det. I det store og hele ser vi det likevel som en særegen opplevelse, og jeg kan ikke unngå å tenke at det er nettopp slike felles erfaringer som utgjør limet i stammer, klaner, arbeidsplasser og familier. Bibliogames anbefaler derfor AdventureRooms på det sterkeste. Vurder gjerne også om ditt bibliotek kan gjeste AdventureRooms for å la familielånere løse noen floker sammen. Det kan bli en opplevelse de takker dere for.
Vi takker hvert fall AdventureRooms for vårt lille, store eventyr.
Comments