Bibliogames finner sin form

Det slutter aldri å imponere meg hvor mye initiativ og handlekraft som ligger i mennesket. Der enkelte kanskje mener at det er for mye "meg" og for lite "oss" i dagens samfunn, så tenker jeg heller at dette handler om at vi har fått så robuste systemer på så mange områder i 2018, at det er vanskelig å vite hvor man kan bidra. Ikke minst kan alle bidragsyterne gjøre det vanskelig å se at man gjør en forskjell.

Likevel er det også slik, at når det viser seg behov for nye systemer og initiativtakere, så våkner det noe i mennesket. Vi så det på språkkaféene når innvandrerne trengte oss. Vi så det med kodeklubbene for barn, når samfunnet manglet digitale tilbud for de unge. Og det er akkurat dette jeg selv har følt på, og har sett i andre, flere ganger etter at jeg startet Bibliogames i februar.

Bibliogames ble startet som et enkeltmannsforetak. Grunnen var at jeg så at det ikke fantes noe tilsvarende i biblioteksektoren. Det manglet spillformidlere, det var ganske så varierende spilltilbud i bibliotekene, og det fantes få aktører som tilbød seg å reise rundt med ferdige spillarrangement på denne måten. Mange ville nok hatt mer erfaring både på styringssiden, formidlingsbiten, ja til og med spilldelen - det er alltid noen flinkere enn deg der ute. Likevel bør ikke det være fokuset hvis du kan gjøre en forskjell med ditt bidrag. Kanskje kommer du fra riktig vinkel til akkurat rett tid?

Mange har tross alt prøvd å dra i gang spillinitiativ med lignende målsetninger, altså å heve nivået på spillformidlingen og skape kompetansenettverk - og jeg kan da fort nevne Tønsberg og Nøtterøy, Horten, Bergen, Drammen, og Realfagsbiblioteket, som eksempler - all ære og respekt til disse fighterne. Det har nemlig ikke skortet på innsats, men det har vært en mangel på steder å forankre innsatsen, og ikke minst få den til å leve videre etter prosjektets slutt. Så det var ikke tilfeldig at jeg tok skrittet til å starte Bibliogames rett etter bloggen "Gamebrarians" siste rest av krafttaket til Oslo og Bergen "Et løft for spill i bibliotek", ebbet ut.

Og siden Bibliogames er grunnlagt på mange av de samme prinsippene som Gamebrarians, har det også vist seg en rørende støtte fra flere hold av bibliotekmiljøet til det vi driver med. Ja, nå kan jeg endelig si "vi" med stødig stemme, slik jeg ønsket fra starten av. For nå er det ikke bare jeg som bruker hvert ledige minutt av tiden min på å legge brikker i grunnmuren. Med meg har jeg også fått en annen bibliotekar og ildsjel - Jan-Egil Holter-Wilhelmsen, og for en ressurs det er å ha med en av de opprinnelige initiativtakerne til "Et løft for spill i bibliotek". Så har jeg også fått med meg en IT-spesialist og hobbyoppfinner, som allerede sysler med noen spennende løsninger for konsollsikring som jeg gleder meg til å se hva vi kan gjøre med. Kona har stilt seg til disposisjon med sin kompetanse på arrangement og unge. Dermed har dette brått gått fra å være en enkel foredragsholder, til en solid gjeng som kan levere hele spekteret av spilltjenester, fra å prate og kurse om spill, til å reise rundt for å avholde større arrangement i biblioteket.

Mye av tiden min har også gått med til nettverksarbeid, så Bibliogames er heller ikke helt ukjent der ute lenger. Vi har blitt kjent med dataorganisasjonen KANDU, og får nå lov å låne datautstyr av dem. Vi har vært på The gathering og gjort research blant spillere på hva de trenger av biblioteket, og skal publisere resultatene herfra snart i en egen artikkel. Vi har vært innom Spillhuset på befaring, intervjuet bibliotekarer om spilltilbudet deres, hatt en stand og et innlegg på Bibliotekmøtet i Sandefjord, og fått veldig mange velkomne lykkeønskninger og gratulasjoner fra nær og fjern.

Grunnet alle disse endringsprosessene, vurderer vi nå allerede å endre styreformen på Bibliogames for å slippe inn flere folk med kompetanse. Jeg vet om flere personer jeg definitivt er interessert i å ha med på laget, og håper disse etter hvert selv kjenner sin besøkelsestid. Målet er ikke å bli rik, men å skape muligheter for å gjøre ting bedre, sammen, innenfor en struktur vi selv kan styre. Bibliogames er en mulighet til å spre navnet ditt, og det du kan, på dine premisser, og slik sett være med å forme et firma av og for bibliotekene, som skal være der i årene som kommer.

Derfor er det også oppmuntrende å se at vi allerede har fått inn flere bestillinger. Med disse midlene vil vi fortsette å styrke vårt handlingsrom som spillformidlere, og kunne legge ned mer tid i kompetansebasen. Men uansett hva som skjer så skal ikke den få lide samme skjebne som tidligere forsøk - om jeg så skal betale avgiftene for firma og domene av egen lomme de neste ti årene, så skal den vokse og bestå. Resten av historien er ennå ikke fortalt, men den kommer.